Kristen ikonografi i kunsthistorien

Fra middelalderen ble de religiøse symbolene og allegoriene gjeldende i billedkunsten. Kunstnerne arbeidet hovedsakelig med kirken som oppdragsgiver og utstillingsrom. Bruken av bilder ble kodifisert på samme måte som liturgien, og verkene fikk en relativt fast plassering i kirkerommet. Kunsten skulle tjene til Guds ære og blant de klassiske motivene som ble framstilt var Marias bebudelse, Madonna og barnet, Nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. ​

Korsfestelsen (1565)
Tintoretto (1518- 1594)

Italienske Jacopo Comin eller Jacopo Robusti, fikk kallenavnet Tintoretto (den lille fargeren) nettopp fordi han var sønnen til en tintore, en farger.
Tintoretto er en av mesterne innenfor manierismen, en periode hvor billedkunsten er preget av klare farger, gjennomtenkt komposisjon, overdrevne former og dramatiske bevegelser. Manierismen står i kontrast til høyrenessansens harmoni, symmetri, og diskrete perfeksjon. Perioden har blitt kalt «de intellektuelles stilepoke» i motsetning til høyrenessansens regelrette, aristokratiske uttrykk. Tintorett brukte gjerne overnaturlig belysning og brutte fargetoner for å underbygge dramatikken i bildet.
I Scuola grande di san rocco, i Venezia, har han dekorert veggene med motiver fra bibelhistorien i to hele etasjer. Korsfestelen er et av hovedverkene.
Med fokus på spenning og tragedie søkte Tintoretto å fremkalle sterke følelser hos betrakteren. Dette var symptomatisk for malerkunsten under motreformasjonen som skulle gjenerobre pavekirkens autoritet.




​