the sighing sound of lips unsatisfied | 26.4-25.5
The Sighing Sound of Lips Unsatisfied
The Sighing Sound of Lips Unsatisfied er en gruppeutstilling som utforsker lyden av mote. De deltakende kunstnerne viser verk som berører de mangefasetterte og komplekse lydene av å bære, lage og selge plagg i dag. Sammen spør de: Hvem blir hørt i dagens mote? Hvem blir stilnet? Er det mulig å høre et utseende? Hva forteller lyd oss om motebransjen, og hvordan uttrykker man det å føle seg fabelaktig gjennom klesdesign?
Utstillingstittelen kommer fra moteskaper Lucile, som virket på tidlig 1900-tall. Hun skrev i sine memoarer:
"Det krenket min sans for det dramatiske at mine kreasjoner, som er uttrykk for stemninger, bare skulle omtales som "nummer ni", eller hva det måtte være. Så jeg ga dem alle navn og egne personligheter. Å som det fikk publikum til å smile da de ble ropt ut en etter en [på catwalken]." Lucile, Diskresjoner og indiskresjoner (1932).
En av Luciles kjoler fikk navnet The Sighing Sound of Lips Unsatisfied. En samtidig motejournalist undret seg lattermildt på hvordan i all verden en kjole kan uttrykke dette. Lucile fikk journalisten til å gjette navnet på flere kjoler. Så kom det en ung modell gående sakte inn. Hun bar en kjole laget av myk grå chiffon på toppen av en rosa og lilla underkjole. Kjolen gav journalisten assosiasjoner til noe han betegnet som utilfredsstilt - «en ung enke eller kanskje en gammel jomfru». Grunnen til at han da klarte å tippe hvilken kjole det var er kanskje ikke så bemerkelsesverdig som hvilke dører denne anekdoten åpner til moteverdenens soniske landskap.
Den menneskelige stemme har blitt gitt en sentral rolle i utstillingen; som et ekko til den forsvunne muntlige praksisen med å annonsere navn på motekreasjoner. Harriet Foster går løs på språket i moteblader og skaper poesi som har en gjenkjennelig rytme, som gir en god følelse å uttale, men som egentlig ikke betyr noe som helst. Ida Falck Øiens stemme tar oss med på en guidet meditasjon med «erkeengler», på vei gjennom «vårt indre kjøpesenter». Clara Mosconi har intervjuet fire kvinner i Skien om et plagg de har arvet, men hun har bare beholdt alle lyder som ikke er ord fra deres formidlede opplevelser rundt plaggene. Brandon Gercara har hentet inspirasjon fra drag show til sine filmer hvor han leppesynkroniserer (lip-sync) melaninrike feministers forelesninger om dekolonisering, samt kwir (queer på Réunionese Creolsk) tenkning. Siv Støldals installasjon av eksperimentelle moteskulpturer inkluderer stemmer og lyd basert på muntlige fortellinger fra en flyktning i Norge som drømmer om sin egen motebutikk.
Gjentakelsen av "s"-lyden i The Sighing Sound of Lips Unsatisfied hinter også til lyden fra bevegelsen av stoffer på bærerens kropp, nærmest slik lydhermende ord virker. Flere av kunstnerne eksperimenterer med lydeffekter fra moteverden og den sanselige oppfattelsen av plagg disse lydeffektene gir. Therese Næss Diesen drar tilbake til stedene hvor hun tidligere har spilt inn lydeffekter, såkalte Foleys, for filmer og spesielt da lyder av plagg i bevegelse. Hun undersøker hvordan plaggenes materialitet kan oppfattes som del av et større sonisk landskap. Sofie Hviid Vinther setter fokus på hvordan motemerker fetisjerer lyden fra symaskiner og industriell klesproduksjon, mens arbeiderne innen mote er uten stemme. Elisabeth Thorsen bruker lyden fra sko som råmateriale. Hun leker med rytmen og lyden av skritt og de assosiasjonene det gir, fra frykt til seksuell opphisselse. Vidmina Stasiulyte skjerper våre lytteegenskaper og utforder den visuelle persepsjonen av mote. Samtidig inkluderer hun mennesker med nedsatt syn inn i moteverdenen gjennom sine lydverktøy.
Fra kunstnernes utforskning av forholdet mellom lyd, språk, bilde og materie trår konseptet "soniske plagg" frem, og bidrar til teoretiseringen av mote i fotsporene til den franske tenkeren Roland Barthes og hans bok om motesystemet: Système de la Mode (1967).
Deltagende kunstnere: Brandon Gercara (FR), Clara Mosconi (DK/IT), Elisabeth Thorsen (NO/SA), Harriet Foyster (UK/NL), Ida Falck Øien (NO), Siv Støldal (NO), Sofie Hviid Vinther (DK/NO), Therese Næss Diesen (NO/SE), Vidmina Stasiulyte (LT/SE)
Kurator: Johanna Zanon
Visuell profil: Vera Gomes
Utstillingen er støttet av Kulturrådet.
English version...
The Sighing Sound of Lips Unsatisfied er en gruppeutstilling som utforsker lyden av mote. De deltakende kunstnerne viser verk som berører de mangefasetterte og komplekse lydene av å bære, lage og selge plagg i dag. Sammen spør de: Hvem blir hørt i dagens mote? Hvem blir stilnet? Er det mulig å høre et utseende? Hva forteller lyd oss om motebransjen, og hvordan uttrykker man det å føle seg fabelaktig gjennom klesdesign?
Utstillingstittelen kommer fra moteskaper Lucile, som virket på tidlig 1900-tall. Hun skrev i sine memoarer:
"Det krenket min sans for det dramatiske at mine kreasjoner, som er uttrykk for stemninger, bare skulle omtales som "nummer ni", eller hva det måtte være. Så jeg ga dem alle navn og egne personligheter. Å som det fikk publikum til å smile da de ble ropt ut en etter en [på catwalken]." Lucile, Diskresjoner og indiskresjoner (1932).
En av Luciles kjoler fikk navnet The Sighing Sound of Lips Unsatisfied. En samtidig motejournalist undret seg lattermildt på hvordan i all verden en kjole kan uttrykke dette. Lucile fikk journalisten til å gjette navnet på flere kjoler. Så kom det en ung modell gående sakte inn. Hun bar en kjole laget av myk grå chiffon på toppen av en rosa og lilla underkjole. Kjolen gav journalisten assosiasjoner til noe han betegnet som utilfredsstilt - «en ung enke eller kanskje en gammel jomfru». Grunnen til at han da klarte å tippe hvilken kjole det var er kanskje ikke så bemerkelsesverdig som hvilke dører denne anekdoten åpner til moteverdenens soniske landskap.
Den menneskelige stemme har blitt gitt en sentral rolle i utstillingen; som et ekko til den forsvunne muntlige praksisen med å annonsere navn på motekreasjoner. Harriet Foster går løs på språket i moteblader og skaper poesi som har en gjenkjennelig rytme, som gir en god følelse å uttale, men som egentlig ikke betyr noe som helst. Ida Falck Øiens stemme tar oss med på en guidet meditasjon med «erkeengler», på vei gjennom «vårt indre kjøpesenter». Clara Mosconi har intervjuet fire kvinner i Skien om et plagg de har arvet, men hun har bare beholdt alle lyder som ikke er ord fra deres formidlede opplevelser rundt plaggene. Brandon Gercara har hentet inspirasjon fra drag show til sine filmer hvor han leppesynkroniserer (lip-sync) melaninrike feministers forelesninger om dekolonisering, samt kwir (queer på Réunionese Creolsk) tenkning. Siv Støldals installasjon av eksperimentelle moteskulpturer inkluderer stemmer og lyd basert på muntlige fortellinger fra en flyktning i Norge som drømmer om sin egen motebutikk.
Gjentakelsen av "s"-lyden i The Sighing Sound of Lips Unsatisfied hinter også til lyden fra bevegelsen av stoffer på bærerens kropp, nærmest slik lydhermende ord virker. Flere av kunstnerne eksperimenterer med lydeffekter fra moteverden og den sanselige oppfattelsen av plagg disse lydeffektene gir. Therese Næss Diesen drar tilbake til stedene hvor hun tidligere har spilt inn lydeffekter, såkalte Foleys, for filmer og spesielt da lyder av plagg i bevegelse. Hun undersøker hvordan plaggenes materialitet kan oppfattes som del av et større sonisk landskap. Sofie Hviid Vinther setter fokus på hvordan motemerker fetisjerer lyden fra symaskiner og industriell klesproduksjon, mens arbeiderne innen mote er uten stemme. Elisabeth Thorsen bruker lyden fra sko som råmateriale. Hun leker med rytmen og lyden av skritt og de assosiasjonene det gir, fra frykt til seksuell opphisselse. Vidmina Stasiulyte skjerper våre lytteegenskaper og utforder den visuelle persepsjonen av mote. Samtidig inkluderer hun mennesker med nedsatt syn inn i moteverdenen gjennom sine lydverktøy.
Fra kunstnernes utforskning av forholdet mellom lyd, språk, bilde og materie trår konseptet "soniske plagg" frem, og bidrar til teoretiseringen av mote i fotsporene til den franske tenkeren Roland Barthes og hans bok om motesystemet: Système de la Mode (1967).
Deltagende kunstnere: Brandon Gercara (FR), Clara Mosconi (DK/IT), Elisabeth Thorsen (NO/SA), Harriet Foyster (UK/NL), Ida Falck Øien (NO), Siv Støldal (NO), Sofie Hviid Vinther (DK/NO), Therese Næss Diesen (NO/SE), Vidmina Stasiulyte (LT/SE)
Kurator: Johanna Zanon
Visuell profil: Vera Gomes
Utstillingen er støttet av Kulturrådet.
English version...
Foto: Aliona Pazdniakova
