BLINDHETEN | Liv Kristin Holmberg 16.april - 29. mai
Hedvig, som står så alene, på Skiens torg, hun strekker ut hendene mot meg, hennes hender søker mine, hennes blikk er tomt, vendt innover, hun ser meg ikke, hun søker meg i sitt mørke.
De to selvmordsbarna, lille Hedvig og lille Eyolf, er stilt ut på byens torg. Omkring disse statuer spiser Skiens befolkning sin iskrem i sommervarmen, barna kravler rundt i parken, vi hører latter, vi er i verdens rikeste land. Men hva gjør det med byens befolkning at selvmordsbarn dekorerer byens kjerne? Og hva gjorde det med meg som vokste opp i denne byen, denne dissonansen som Ibsens liv og verk representerer? På hvilken måte er Hedvigs blindhet og mørke mitt eget?
Med utgangspunkt i Ibsens skygge og Ibsens forestillinger tar Holmberg ansats for å skape et stedsspesifikt utstillingsprosjekt ved Telemark Kunstsenter denne våren. En performativ utstilling der hun ønsker å tematisere sin egen oppvekst og ungdomstid i Ibsenbyen og hvordan dette har formet hennes kunstnerisk virke.
Utstillingen åpnet med et symposium fredag 15.april.
Et langbord var dekt til inviterte gjester og publikum. Gjestene fikk bind for øynene og lyttet til innlegg om hvordan vi kan forholde oss til mørket i kunsten, i kulturen og i våre liv, relatert til arven fra Ibsen. Etter samtalen og et konseptuelt måltid ble bordet stående. Symposiet ble dokumentert og kan nå oppleves i lydinstallasjonen Et symposium om Skienssmerten. Utstillingen omfatter også en performativ lydinstallasjon, Fugl som letter, basert på Per Olov Enquists roman Nedstyrtet engel. Performancen er for ett menneske av gangen og kan oppleves til bestemte tider i utstillingsperioden. (Ta kontakt på forhånd om du ønsker å delta).
I tillegg har kunstneren igangsatt flere parallelle prosjekter i samarbeid med Skiens befolkning, i et forsøk på å gjenoppdage byen på nytt, og dermed også seg selv.
Liv Kristin Holmberg er performancekunstner og organist. Hun jobber med rituelt teater basert på utopisk filosofi.
www.livkristinholmberg.no
Hedvig, som står så alene, på Skiens torg, hun strekker ut hendene mot meg, hennes hender søker mine, hennes blikk er tomt, vendt innover, hun ser meg ikke, hun søker meg i sitt mørke.
De to selvmordsbarna, lille Hedvig og lille Eyolf, er stilt ut på byens torg. Omkring disse statuer spiser Skiens befolkning sin iskrem i sommervarmen, barna kravler rundt i parken, vi hører latter, vi er i verdens rikeste land. Men hva gjør det med byens befolkning at selvmordsbarn dekorerer byens kjerne? Og hva gjorde det med meg som vokste opp i denne byen, denne dissonansen som Ibsens liv og verk representerer? På hvilken måte er Hedvigs blindhet og mørke mitt eget?
Med utgangspunkt i Ibsens skygge og Ibsens forestillinger tar Holmberg ansats for å skape et stedsspesifikt utstillingsprosjekt ved Telemark Kunstsenter denne våren. En performativ utstilling der hun ønsker å tematisere sin egen oppvekst og ungdomstid i Ibsenbyen og hvordan dette har formet hennes kunstnerisk virke.
Utstillingen åpnet med et symposium fredag 15.april.
Et langbord var dekt til inviterte gjester og publikum. Gjestene fikk bind for øynene og lyttet til innlegg om hvordan vi kan forholde oss til mørket i kunsten, i kulturen og i våre liv, relatert til arven fra Ibsen. Etter samtalen og et konseptuelt måltid ble bordet stående. Symposiet ble dokumentert og kan nå oppleves i lydinstallasjonen Et symposium om Skienssmerten. Utstillingen omfatter også en performativ lydinstallasjon, Fugl som letter, basert på Per Olov Enquists roman Nedstyrtet engel. Performancen er for ett menneske av gangen og kan oppleves til bestemte tider i utstillingsperioden. (Ta kontakt på forhånd om du ønsker å delta).
I tillegg har kunstneren igangsatt flere parallelle prosjekter i samarbeid med Skiens befolkning, i et forsøk på å gjenoppdage byen på nytt, og dermed også seg selv.
Liv Kristin Holmberg er performancekunstner og organist. Hun jobber med rituelt teater basert på utopisk filosofi.
www.livkristinholmberg.no