Hans Georg Andersen (bosatt i Brevik) debuterte som billedkunstner på Statens Høstutstilling i 1976 med skulptur, og hadde året før deltatt på Telemark Fylkes Vårutstilling med maleri.
Som billedkunstner har han i de siste 10 årene arbeidet med kunstfoto innenfor det man ofte kaller ”Street Photography”. I arbeiderne fokuserer han på det urbane livet, med menneskelige relasjoner – eller mangel på slike. Arbeidene setter ofte i gang tankeprosesser hos betrakteren om samfunnet vi lever i.

Bildene tas som regel i skjul, det vil si at modellene ikke er klar over at de blir avbildet. Dette gir muligheter til å fange helt naturlige situasjoner. Denne måten å arbeide med kunstfoto har eksistert siden kameraet ble lite nok til å håndteres ”in the street”.

​Kunstneren forteller at han har amerikanske inspirasjonskilder som: Robert Frank, William Egglestone, Frank Capra og Diane Arbus. Street- fotografen Melanie Einzig sier det slik: ”At a time when staged narratives and rendered images are popular, I am excited by the fact that life itself offers situations far more strange and beautiful than anything I could set up.”
I 1977 ble Gen Andersen ansatt som “altmulig-tekniker” ved det nystartede regionteateret i Skien, Telemark Teater. Her debuterte han som scenograf med forestillingen ”Puntila og gardsguten Matti” av B. Brecht i 1980, og har siden arbeidet i skjæringspunktet mellom det tekniske og det kunstneriske ved teateret. I arbeidet som scenograf og fotograf ved Teater Ibsen, og som frilans, undersøker han mulighetene for å underbygge det dramatiske og litterære innholdet i teksten.

​Bildene på utstillingen er et resultat av flere besøk til:
Parsellhagene ved Bolden Kullgruver
”Landsbyen Bolden ligger i County Durham i Nord Øst England. Harton Coal Company startet opp gruvedriften her på 1800 tallet. Landsbyen Bolden vokste fram rundt gruven, og parsellene var opprinnelig eid av selskapet, og senere av The National Coal Board. Parsellhagene var primært forbeholdt gruvearbeiderne, hvor de kunne spe på husholdningene med dyrkning av frukt og grønnsaker. Her konkurrerte man også om å dyrke de største purreløkene, en populær konkurranse for eierne av parseller. I likhet med de fleste andre parsellhager i de nordøstlige kullfeltene, var oppdrett og konkurranser med brevduer også en populær beskjeftigelse for gruvearbeiderne. Fremdeles er det i all hovedsak eldre gruvearbeidere som driver arbeidet her, og parsellene fremstår fremdeles slik de har gjort i flere generasjoner. De forteller en egen historie om gruvearbeidernes kår og fritidsbeskjeftigelse, og er snart historie.”
​Gen Andersen