HIGH ON LOW-LIFE
|
Klas Eriksson (SE), Mor & Jerry (NO), Simon Mullan (TY), Linnèa Sjöberg (SE)
Kuratert av Power Ekroth (NO/SE): Kultur anses å være noe som det går an å dele inn i høy- og lav-kultur. Den såkalte høy-kulturen er slik sett forbeholdt en hvit, øvre middelklasse, mens lav-kulturen, masse- eller sub-kulturen er noe for ungdom og lav-utdannede. Her finnes altså rom for en hierarkisk maktstruktur rundt hva som er “god” kultur og hva som er “dårlig” kultur. Men er det så enkelt? Utstillingen High on Low-Life samler en gruppe kunstnere som dels tar bruk av uttrykk fra den såkalte “lavkulturen”, men også dels arbeider inne i og ut fra den. Kunstnerne, som har til felles at de arbeider performativt ved siden av å bruke objekter/installasjon og video, bruker i sin kunstneriske praksis ting og uttrykk som er vanlige i for eksempel techno-kultur, fotballsupporter-kultur, tatoverings-kultur eller graffiti-kultur og viser dette innenfor en kontekst av “høykultur”. Og det som skiller denne gruppen kunstnere fra en rekke andre kunstnere som arbeider med lignende tematikker er at distansen som vanligvis finner sted er skrellet bort. Hvor går grensene mellom identitet og kunstner? Er det interessant at kunstneren har kontroll, eller er nettopp det å slippe kontrollen noe interessant i seg selv? Kunstnernes prosjekt i utstillingen High on Low-Life , som har konsekvenser langt frem i tid, får oss til å stille mange spørsmål. Klas Eriksson har arbeidet mye med å utforske det kollektive i forskjellige performancer, og ofte har fotballhooliganlivet stått i sentrum. På Telemark Kunstnersenter vil han stille ut en serie arbeider som delvis tar fatt på strukturelle forskjeller mellom Norge og Sverige, og blant annet stille ut en skulptur, SO I HIT HIM WITH A BRICK, laget av svensk snus for 300.000,- svenske kroner. Tittelen på skulpturen er tatt fra en supportersang som fotballsupportere gjerne synger. Eriksson er kjent for å lage sosiale skulpturer/performancer hvor han tar i bruk den typen røykbomber som supportere hiver inn på fotballbanen, noe han har laget på f.eks. Gøteborgsbiennalen 2011, Bucharest Biennalen 2012 og på Københavnsfestivalen 2012. Mor & Jerry ser seg selv som levende, nomadiske kunstverk. Gjennom sin karriere som kunstnere har de jobbet seg opp fra livet som gatekunstnere til toppen av den internasjonale samtidskunstscenen. Den mangefasetterte Mor og hennes skitne sønn Jerry ser sine omgivelser, hvor enn de befinner seg, som en scene for sin evinnelige protest mot etablerte verdier, politisk korrekthet og snobberi. Mor & Jerry vil vise nye malerier, en skulptur og video vist på Turkubiennalen 2013. Simon Mullan arbeider mye med både lydskulpturer og machokulturen som for eksempel biler står for. Mye av interessen ligger i lydene som biler skaper i seg selv og de vanvittige boom-boxene og lydanleggene som folk legger ned mye tid og penger på. Mullan har skapt “konserter” gjennom å spille fra opp til fem bilers lydanlegg samtidig, og vært dirigent for det hele, og han har også skapt performancer, lydarbeid og malerier gjennom å la biler lage “burn-outs” utenfor gallerier. Mullan vil produsere nye arbeider gjennom et “mini-residency” sammen med folk i Skien. Linnéa Sjöberg arbeider med egen kropp og tid i mangeårige identitets -“performancer”, hvor hun, som Mor & Jerry, bruker sin egen identitet som eksperiment. Tidligere har hun arbeidet i flere år som “fin dame” i næringslivet og utforsket hva som ville skje dersom hun brukte en viss type klær, holdning og hårfrisyre. Omgivelsene var med andre ord objekt for undersøkelsene. Nå har hun i stedet gått inn i en annen persona som henger sammen med hennes prosjekt “Salong Flyttkartong”, hvilket vil si et omreisende tatoveringsstudio. Hun tatoverer på andre kropper, men også veldig mye på seg selv. Et viktig punkt i tatoveringsprosjektet var da hun gikk til en plastisk kirurg og ba om en grundig undersøkelse og forslag til kroppslige forandringer. Kirurgen brukte en penn og markerte sine fremtidige snitt hvor han skulle “forbedre” Sjöbergs kropp. I stedet for å ta neste steg – å få kirurgien utført – laget hun tatoveringer på akkurat de stedene hvor kirurgen laget sine markeringer, A Boob Job Tattoo, 2013. Linnéa Sjöberg er invitert til å plassere sitt tattoveringsstudio et tilfeldig sted i Kunstnersenteret. Vi får ta del i et work-in-progress som tar uttrykk i performativ Research, et prosjekt som ikke er helt ferdig, men som allerede har funnet en egen estetikk, uttrykk og form. Les mer om kunstnerne her: Klas Eriksson www.klaseriksson.org Mom & Jerry www.momandjerry.com Simon Mullan www.simonmullan.com Linnéa Sjöberg www.linneasjoberg.com https://www.facebook.com/SalongFlyttkartong |
