HINSIDES ISEN | Øystein Wyller Odden 26.januar – 13.mars
“Den som i synthesizerlyden fra CD-en lykkes med å høre selve koplingskartet, eller som i diskotekenes laserstorm lykkes med å se selve koplingskartet, finner en lykke. En lykke «hinsides isen» ville Nietzsche ha sagt.”
– Friedrich Kittler
Øystein Wyller Odden arbeider med installasjoner og objekter, ofte i forbindelse med lyd og musikk. Arbeidene tar for seg forholdet mellom teknologi, arkitektur og mennesker, og består i forsøk på å undersøke og eksponere underliggende strukturer i dette materialet. Mange av Wyller Oddens arbeider tar form av audiovisuelle komposisjoner som undersøker transeaktige sanseerfaringer ved hjelp av enkel audiovisuell stimuli. Ved å holde virkemidlene få og synlige er tanken at publikum kan ha slike sanseerfaringer, samtidig som en er klar over betingelsene for disse erfaringene.
Til utstillingen Hinsides isen i Telemark Kunstsenter (TKS) har Odden laget en ny komposisjon til kunstsenterets lokaler i gamle Norges Bank i Skien. Utgangspunktet for komposisjonen er strømnettets egenfrekvens. Strømmen i alle stikkontakter i Norden skifter polaritet samtidig, ca 50 ganger i sekundet. Frekvensen utgjør en hørbar tone på 50 hz, som ligger nærmest en mørk G, og den oppleves ofte med et rikt spekter av overtoner. Lyden avgis fra de fleste elektroniske innretninger og utgjør dermed en brorpart av hva vi kjenner som stillhet. På den måten er lyden også en grunntone i den elektriske sivilisasjonen, en borduntone som har ligget under den teknologiske utvikling det siste århundret.
I Norge jobber Statnett med å holde denne tonen stabil. Strøm kan ikke lagres i noe stort format, når forbruket går opp må det mer vann i turbinene for at frekvensen ikke skal bli for lav. Og når forbruket er lavt må man begrense produksjonen, hvis ikke går generatorene for fort og frekvensen blir for høy. Slik fluktuerer tonen rundt de ideelle 50 hz i en konstant balansering av tilbud og etterspørsel.
I den tidligere banksalen på TKS har Wyller Odden remontert bankens gamle lysekroner. På disse fire lysekronene har Odden festet vibrasjonselementer, såkalte Bass Pumps. Disse er opprinnelig ment til å monteres under stoler og seter i for eksempel hjemmekinoen eller bilen for å gi en følelse av høy bass. Vibrasjonselementene er koblet rett til strømnettet slik at de får lysekronene til å vibrere med vekselstrømmens frekvens. Lysekronene er heist til forskjellige høyder slik at opphengsvaierne resonerer med stømfrekvensen og produserer ulike overtoner. Små endringer i grunntonen vil gi utslag i hvor mye vaierne resonerer og dermed hvilke overtoner som er fremtredende. Slik har Wyller Odden gjort rommet om til et musikalsk instrument som endrer seg etter forholdet mellom kraftforbruk og kraftproduksjon.
Wyller Odden viser i tillegg lydarbeidet Mains Hum (Skien kirke). Dette arbeidet tar også utgangspunkt i strømlyden og består av en orgelkomposisjon basert på den elektriske støyen i Skien kirkes høyttaleranlegg. Stykket bygger på en analyse og transkribering av denne støyen, fremført på kirkens orgel av Jørn Tore Egseth og Øystein Wyller Odden sammen med høyttalerstøyen.
I prosjektrommet vises installasjonen Invokasjon (komposisjon for laservater og linjal). Denne består av en takvifte hvori det er festet et laservater samt en linjal i en snor. Laservateret tegner en sirkel på gulvet i et ellers mørkt rom. Linjalen i snoren danner en variant av urtidsinstrumentet brumme. Dette instrumentet er funnet i kulturer over hele verden og har, på grunn av sin sterke basslyd, blant annet blitt brukt til kommunikasjon over lengre distanser, samt som et transeinduserende, seremonielt og rituelt instrument.
Øystein Wyller Odden (f. 1983 på Notodden) er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og har tidligere vist arbeider blant annet ved visningssteder som Fotogalleriet, Henie Onstad Kunstsenter, Tegneforbundet, Nordnorsk Kunstnersenter og Kurant visningsrom.
Utstillingen åpnet med fanfare på seljefløyte av og med Ånond Versto.
“Den som i synthesizerlyden fra CD-en lykkes med å høre selve koplingskartet, eller som i diskotekenes laserstorm lykkes med å se selve koplingskartet, finner en lykke. En lykke «hinsides isen» ville Nietzsche ha sagt.”
– Friedrich Kittler
Øystein Wyller Odden arbeider med installasjoner og objekter, ofte i forbindelse med lyd og musikk. Arbeidene tar for seg forholdet mellom teknologi, arkitektur og mennesker, og består i forsøk på å undersøke og eksponere underliggende strukturer i dette materialet. Mange av Wyller Oddens arbeider tar form av audiovisuelle komposisjoner som undersøker transeaktige sanseerfaringer ved hjelp av enkel audiovisuell stimuli. Ved å holde virkemidlene få og synlige er tanken at publikum kan ha slike sanseerfaringer, samtidig som en er klar over betingelsene for disse erfaringene.
Til utstillingen Hinsides isen i Telemark Kunstsenter (TKS) har Odden laget en ny komposisjon til kunstsenterets lokaler i gamle Norges Bank i Skien. Utgangspunktet for komposisjonen er strømnettets egenfrekvens. Strømmen i alle stikkontakter i Norden skifter polaritet samtidig, ca 50 ganger i sekundet. Frekvensen utgjør en hørbar tone på 50 hz, som ligger nærmest en mørk G, og den oppleves ofte med et rikt spekter av overtoner. Lyden avgis fra de fleste elektroniske innretninger og utgjør dermed en brorpart av hva vi kjenner som stillhet. På den måten er lyden også en grunntone i den elektriske sivilisasjonen, en borduntone som har ligget under den teknologiske utvikling det siste århundret.
I Norge jobber Statnett med å holde denne tonen stabil. Strøm kan ikke lagres i noe stort format, når forbruket går opp må det mer vann i turbinene for at frekvensen ikke skal bli for lav. Og når forbruket er lavt må man begrense produksjonen, hvis ikke går generatorene for fort og frekvensen blir for høy. Slik fluktuerer tonen rundt de ideelle 50 hz i en konstant balansering av tilbud og etterspørsel.
I den tidligere banksalen på TKS har Wyller Odden remontert bankens gamle lysekroner. På disse fire lysekronene har Odden festet vibrasjonselementer, såkalte Bass Pumps. Disse er opprinnelig ment til å monteres under stoler og seter i for eksempel hjemmekinoen eller bilen for å gi en følelse av høy bass. Vibrasjonselementene er koblet rett til strømnettet slik at de får lysekronene til å vibrere med vekselstrømmens frekvens. Lysekronene er heist til forskjellige høyder slik at opphengsvaierne resonerer med stømfrekvensen og produserer ulike overtoner. Små endringer i grunntonen vil gi utslag i hvor mye vaierne resonerer og dermed hvilke overtoner som er fremtredende. Slik har Wyller Odden gjort rommet om til et musikalsk instrument som endrer seg etter forholdet mellom kraftforbruk og kraftproduksjon.
Wyller Odden viser i tillegg lydarbeidet Mains Hum (Skien kirke). Dette arbeidet tar også utgangspunkt i strømlyden og består av en orgelkomposisjon basert på den elektriske støyen i Skien kirkes høyttaleranlegg. Stykket bygger på en analyse og transkribering av denne støyen, fremført på kirkens orgel av Jørn Tore Egseth og Øystein Wyller Odden sammen med høyttalerstøyen.
I prosjektrommet vises installasjonen Invokasjon (komposisjon for laservater og linjal). Denne består av en takvifte hvori det er festet et laservater samt en linjal i en snor. Laservateret tegner en sirkel på gulvet i et ellers mørkt rom. Linjalen i snoren danner en variant av urtidsinstrumentet brumme. Dette instrumentet er funnet i kulturer over hele verden og har, på grunn av sin sterke basslyd, blant annet blitt brukt til kommunikasjon over lengre distanser, samt som et transeinduserende, seremonielt og rituelt instrument.
Øystein Wyller Odden (f. 1983 på Notodden) er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og har tidligere vist arbeider blant annet ved visningssteder som Fotogalleriet, Henie Onstad Kunstsenter, Tegneforbundet, Nordnorsk Kunstnersenter og Kurant visningsrom.
Utstillingen åpnet med fanfare på seljefløyte av og med Ånond Versto.
