PÅL GUNNÆS
Billedkunstneren Pål S. Gunnæs er født i Bærum, men er bosatt på en gård i Siljan med eget grafisk verksted og atelier på låven. Det sier seg selv at han er en mester i trykkefaget.
Men det er ikke bare silketrykket han behersker, Gunnæs er også fortrolig med fotografi og maleri. Det viktigste er likevel ikke mediet i seg selv, men hva et bilde kan uttrykke. Noen ganger er det rene malerier eller fotografier han lager, andre ganger en sammenblanding av flere medier, som et verk hvor et fotografi har blitt et trykk som senere males på. Det å eksperimentere seg frem er essensielt, og utgangspunktet kan like mye være reelle hendelser som ikke. Men det blir gjerne et motiv i bildet uansett. For selv om farge, form og flater danner utgangspunktet for bildene, leter kunstneren etter det konkrete. Ikke fordi han vil føre betrakteren til en konklusjon, men fordi han selv betrakter den virkelige verdenen gjennom kunsten.
Pål Gunnæs` arbeider må gjerne betegnes som positive, men de er langt fra grunne. Selv med vittige titler, som Kjelke (eller: ”inne til lunsj”) er billedtolkningen overlatt til betrakteren. Penselstrøkene i maleriene vitner om erfaring, fargebruken er bestemt, men sjelden forførende – de legger ikke bestemte føringer i forhold til tid på døgnet eller et avgrenset rom. Ofte kombinert med objekter som nærmest svever i billedflaten, dannes heller et spill mellom forgrunn og bakgrunn.
I silketrykkene ser man det samme, men med klarere farger og tydeligere former er bildene tilpasset dette mediet. I Pål Gunnæs` kunstnerskap blandes det gjenkjennelige med det diffuse, slik at verden tolkes, snarere enn den fortolkes.
Men det er ikke bare silketrykket han behersker, Gunnæs er også fortrolig med fotografi og maleri. Det viktigste er likevel ikke mediet i seg selv, men hva et bilde kan uttrykke. Noen ganger er det rene malerier eller fotografier han lager, andre ganger en sammenblanding av flere medier, som et verk hvor et fotografi har blitt et trykk som senere males på. Det å eksperimentere seg frem er essensielt, og utgangspunktet kan like mye være reelle hendelser som ikke. Men det blir gjerne et motiv i bildet uansett. For selv om farge, form og flater danner utgangspunktet for bildene, leter kunstneren etter det konkrete. Ikke fordi han vil føre betrakteren til en konklusjon, men fordi han selv betrakter den virkelige verdenen gjennom kunsten.
Pål Gunnæs` arbeider må gjerne betegnes som positive, men de er langt fra grunne. Selv med vittige titler, som Kjelke (eller: ”inne til lunsj”) er billedtolkningen overlatt til betrakteren. Penselstrøkene i maleriene vitner om erfaring, fargebruken er bestemt, men sjelden forførende – de legger ikke bestemte føringer i forhold til tid på døgnet eller et avgrenset rom. Ofte kombinert med objekter som nærmest svever i billedflaten, dannes heller et spill mellom forgrunn og bakgrunn.
I silketrykkene ser man det samme, men med klarere farger og tydeligere former er bildene tilpasset dette mediet. I Pål Gunnæs` kunstnerskap blandes det gjenkjennelige med det diffuse, slik at verden tolkes, snarere enn den fortolkes.
