Brødrene Peter og Stefan Mitterer står bak kunstnerduoen Sex Tags. De er opprinnelig fra Moss, studerte ved Kunstakademiet i Bergen, og bor og arbeider i Berlin. Som kunstnere jobber de i et bredt spekter med alt fra installasjon – i en svært utvidet forstand av begrepet, til tegning – i en tradisjonell forstand av begrepet. Dette inkluderer også egenproduserte publikasjoner og trykksaker.
Sex Tags står også bak plateselskapene Sex Tags Mania og Amfibia som på mange måter integreres i deres kunstproduksjon; gjennom audioinstallasjoner, veggmaleri, performance og grafisk arbeid som brukes i promotering av plateutgivelsene. Blant musikerne de har samarbeidet med finner vi artister som Bjørn Torske, Franz Pomassl, Skatebård, Dreesvn og Annie.
Til utstillingen i Skien kommer de til å presentere arbeider fra sitt arkiv. Mye av dette vil være plakater og flyveblader som de har samlet opp gjennom årene. En del av dette er funnet materiale, men mye vil være egenproduserte plakater i form av silketrykk og offset laget til arrangementer og utstillinger hvor de har deltatt. Man får på denne måten et inntrykk av deres form for designarbeid, profilering og arbeid utover det tradisjonelle gallerirommet. Invitasjonen som Telemark Kunstnersenter sender ut denne gangen, er en del av dette arbeidet. Dette er en type informasjon som spres utenfor gallerirommet, og det er noen ganger den eneste delen av en utstilling eller arrangement som treffer publikum dersom ikke publikum selv besøker utstillingen. Kunstnerne diskuterer på denne måten hvordan ulike visningsrom – fra den mørke klubben på nattestid til galleriets hvite kube – tiltrekker, avskrekker eller utelater forskjellig typer mulig publikum.
Mye av arbeidet til kunstnerne kretser også rundt Moss hvor Sex Tags startet sitt virke. De har inkludert referanser og hvordan småbyen Moss har utviklet seg de siste 10-20 årene. Samtidig som dette presenteres med en nostalgisk undertone, representerer deres holdning til kunstnerisk progresjon og personlig uavhengighet en anti-autoritær idé om selvrealisering, slik man kan se i deres aktivitet som distributører av undergrunnsmusikk og klubbvirksomhet. Konfliktsituasjonen som oppstår ved all form for utvikling og såkalt fremskritt, diskuteres på denne måten, slik det også hintes til gjennom tittelen på deres utstilling, “Nei, dette går ikke an!”
Are Blytt er født i Bergen i 1981. Han studerte ved kunstakademiet i Trondheim (2003-2008) og bor og arbeider i Oslo. I utstillingen ved prosjektrommet i Telemark Kunstnersenter vil Blytt vise nye arbeider fra 2010.
Som maler tar han utgangspunkt i funnet stoff og i denne sammenhengen er et av maleriene basert på deler av regnestykker fra dagsoppgjøret på deltidsjobben hans. Som betrakter blir man stående og vurdere utregningene. Det er et faktum at selve iakttakelsen av verket på denne måten faktisk krever en viss tid og logikk, til forskjell fra den stereotype forventningen man kan ha om hva maleri kan være.
Blytts maleri ligger i grenselandet mellom figurasjon og det abstrakte, i den forstand at utgangspunktet for arbeidet er hentet fra virkeligheten – og syntetisert gjennom tekst og tall på lerret, som fungerer som en kode for publikum. Betrakteren fortolker dermed innholdet gjennom den konkrete lesningen av maleriet.
Det sterke kontemplative aspektet ved hans kunst kan spores gjennom tekst, gjerne store malerier som består av dagligdagse notater og handlelister, og arbeider med svært personlige referanser, som da Are Blytt deltok i gruppeutstillingen “Tempo som tanke 
- byrom som skisse” ved Telemark Kunstnersenter i 2009, med et forslag til et offentlig monument over en nær venn som hadde gått bort.
En serie arbeider som også vises i utstillingen, og som plukker opp den sentimentale holdningen, er “Die Jahreszeiten/Abstraktionen des Henle Verlags”, en serie maleri bestående av håndfarget lin på lerretsramme. Utgangspunket for prosjektet er permene fra noteforlaget G. Henle Verlag i München, og stykket Die Jahreszeiten av Tschaikowsky. Alle noteark fra forlaget var håndtrykket frem til år 2000 og gjenkjennes på den blågrå forsiden. Blytt har nå gjenskapt fargen fra permene i håndfarget lin, som fremstår som en serie monokrome lerret.
Duoen er blant Sveriges mest kjente undergrunnskunstnere. De har vært en del av kjernen i graffitimiljøet i Stockholm siden slutten av 80-tallet. Pike og Nug har samarbeidet om en rekke prosjekter siden 1993. Arbeidene deres går utover den tradisjonelle definisjonen av graffiti, og inkluderer installasjon og video.
Navnene er rene alias da de på ingen måte er opptatt av personlig oppmerksomhet eller gjenkjennelse.
I begynnelsen av 2009 skapte et av deres videoarbeider stor oppstandelse i Sverige, og kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth uttalte seg svært kritisk i media om verkets kunstneriske kvaliteter. 
Kulturministeren var sjokkert og fordømte verket. Problemstillingen utviklet seg til en situasjon hvor landets kulturbyråkrati gikk inn med estetisk og moralsk vurdering av det som av noen ble definert som et kunstverk, og imøtegikk populistisk opinion i media. Dette resulterte også i en anmeldelse og politietterforskning, samtidig som de stilte ut ved Fondation Cartier pour l’art contemporain i Paris.
Presentasjonen ved Telemark Kunstnersenter inkluderer en av videoene fra den gang i tillegg til en ny video. Man vil på denne måten både introdusere deres kunstneriske prosjekt i Norge og få en mulighet til å se sammenhengen mellom disse verkene fra flere år tilbake og frem til i dag.
​