SPRÅK FRA HÅNDEN | Gruppeutstilling 13. april – 12. mai
Eyvind Solli Andreassen, Hedda Hørran, Aleksander Jæger, Iben Isabell Krogsgaard, Jara Marken og Julia Wallmann.
I gruppeutstillingen Språk fra hånden møter vi seks nyutdannede kunstnere, noen med tilknytning til Telemark. De har hvert sitt individuelle kunstutrykk, men har det til felles at de arbeider med materialbasert kunst. I vår tid så er det å vende tilbake til materialet en tydelig tendens, både som en motreaksjon på den digitale tidsalder, men også for å undersøke dets muligheter og språket som ligger i materialet. Det kan ligge problematikk knyttet til kjønn, klasse, politikk, kultur og samfunn i forskjellige type materialer, som utfordrer idéen om materialet som et passivt objekt. Denne vendingen tilbake til materialet er det man kan kalle nymaterialisme.
Vi ser et utvalg i hvordan kunstnerne eksperimenterer med, og fordyper seg i hverdagsmaterialer som keramikk, tekstil, tre, gummi, glass og plastikk. Materialenes assosiative egenskaper er med på å forme verket, og har underliggende subjektive fortellinger om tid og forståelse av hvordan kulturen endrer seg i henhold til utnyttelse av ressurser og materialkunnskap. Materialet har sin egen vilje, sitt eget liv og når sitt fulle potensiale i dialog med kunstnerens hender som bearbeider det. Gjennom håndverket formidler kunstnerne sitt eget språk. I Språk fra hånden møter vi poetiske verk som snakker direkte til kroppen vår, og kanskje minner oss på det primære vi bærer i oss. At vi også er produkter av vår tid som møysommelig er formet av tidens tann. Vi lever i en digital tidsalder, der fysiske håndlagde objekter kan vekke en nærhet og tilhørighet i den fysiske verden og det vi omgir oss med. Håndverkbasert kunst minner oss på de tradisjonene vi har nedarvet i tradisjoner, og gir rom for å ta et skritt tilbake og se tiden i perspektiv.
Eyvind Solli Andreassen, Hedda Hørran, Aleksander Jæger, Iben Isabell Krogsgaard, Jara Marken og Julia Wallmann.
I gruppeutstillingen Språk fra hånden møter vi seks nyutdannede kunstnere, noen med tilknytning til Telemark. De har hvert sitt individuelle kunstutrykk, men har det til felles at de arbeider med materialbasert kunst. I vår tid så er det å vende tilbake til materialet en tydelig tendens, både som en motreaksjon på den digitale tidsalder, men også for å undersøke dets muligheter og språket som ligger i materialet. Det kan ligge problematikk knyttet til kjønn, klasse, politikk, kultur og samfunn i forskjellige type materialer, som utfordrer idéen om materialet som et passivt objekt. Denne vendingen tilbake til materialet er det man kan kalle nymaterialisme.
Vi ser et utvalg i hvordan kunstnerne eksperimenterer med, og fordyper seg i hverdagsmaterialer som keramikk, tekstil, tre, gummi, glass og plastikk. Materialenes assosiative egenskaper er med på å forme verket, og har underliggende subjektive fortellinger om tid og forståelse av hvordan kulturen endrer seg i henhold til utnyttelse av ressurser og materialkunnskap. Materialet har sin egen vilje, sitt eget liv og når sitt fulle potensiale i dialog med kunstnerens hender som bearbeider det. Gjennom håndverket formidler kunstnerne sitt eget språk. I Språk fra hånden møter vi poetiske verk som snakker direkte til kroppen vår, og kanskje minner oss på det primære vi bærer i oss. At vi også er produkter av vår tid som møysommelig er formet av tidens tann. Vi lever i en digital tidsalder, der fysiske håndlagde objekter kan vekke en nærhet og tilhørighet i den fysiske verden og det vi omgir oss med. Håndverkbasert kunst minner oss på de tradisjonene vi har nedarvet i tradisjoner, og gir rom for å ta et skritt tilbake og se tiden i perspektiv.
